En uke i energiomstillingen

Uke 41: Klimagassutslippene kan ha nådd toppen

DNV: Klimagassutslippene når sannsynligvis toppen i 2024

Norske DNV har publisert rapporten Energy Transition Outlook 2024. DNV forventer at utslippene av klimagasser når toppen i 2024. Fallet ligger imidlertid ikke an til å nå Paris-avtalens mål, noe som innebærer en global temperaturøkning på 2,2 grader. DNV spår at fornybar energi vil øke 2,2 ganger frem til 2030, en del lavere enn IEA. Solkraft og batterier vokser raskt, mens CCS og hydrogen henger etter. Kina dominerer installeringen av ny solkraft i verden¹.

IEA: Utbygging av ny fornybar energi overgår myndighetenes egne mål

Det internasjonale energibyrået (IEA) har publisert rapporten Renewables 2024. Ifølge rapporten ligger fornybar energi an til å øke 2,7 ganger frem til 2030. Det er mer enn landenes egne fornybarmål, men noe lavere enn tredoblingen fra fjorårets klimatoppmøte. Sol- og vindkraft vil utgjøre 95 prosent av ny fornybar energi på grunn av sin økonomiske attraktivitet. De to viktigste driverne for veksten i fornybar: Kina og solkraft². Ifølge CarbonBrief har IEAs fornybarprognoser økt betydelig de siste årene.

Statkraft: Energiomstillingen vil fortsette drevet av billigere fornybar energi

Statkraft har publisert rapporten Green Transition Scenarios 2024. Energiomstillingen vil fortsette, mener Statkraft, drevet av billigere fornybar energi og ønsker om økt energisikkerhet. I alle scenarioer erstattes fossil energi av fornybar, spørsmålet er hvor fort og hvor mye. Scenarioene i rapporten peker mot temperaturøkning på mellom 1,9 og 2,4 grader³.

Rystad: 73 prosent ren elektrisitet i Europa innen 2035

Rystad Energy skriver at de forventer rask omstilling av elektrisitetsproduksjonen i Europa frem til 2035. Sol- og vindkraft vokser raskt, mens kull- og gasskraft faller. Nye kraftkabler fra Nord-Afrika på 24 GW24 GW tilsvarer 60 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vil kunne forsyne Europa med store mengder pålitelig, ren strøm⁴.

NVE: Realisering av klimatiltak vil kreve mer kraft

NVE har publisert rapporten Scenarioer for kraftmarkedet 2024. Rapporten er en forenklet analyse av økt kraftforbruk i 2030 og 2035. Her beskrives kraftbehovet for to ulike scenarioer. "Klimatiltak" inkluderer klimatiltak i ikke-kvotepliktig sektor og er beskrevet for 2030. "Elektrifisering" inkluderer alle klimatiltak som Miljødirektoratet har utredet, også i kvotepliktig sektor, og er beskrevet for 2030 og 2035. Kraftproduksjonen er holdt uendret. Kraftprisene i Norge vil øke dersom kraftbalansen svekkes. I sensitivitetsanalysen er lagt til to scenarioer. I "Mer industri" øker forbruket ytterligere. I "Mer produksjon" øker kraftproduksjonen like mye som det økte forbruket⁵.

NTNU-studie: Kjernekraft i Norge vil øke systemkostnadene

En studie fra NTNU-forskere, publisert i Applied Energy, viser at det kan bli mer kjernekraft i Europa enn det tidligere studier viser. For Norges og Danmarks del viser studien imidlertid ingen utbygging, og knapt noen utbygging i Sverige. Det gjelder selv i scenarioet hvor den antatte konstruksjonskostnaden for ny kjernekraft tilsvarer bare halvparten av det vinnende budet i det tsjekkiske kjernekraftanbudet og ca. en tredel av TVAs anslag for SMRen BWRX-300. I studien bygges det kun kjernekraft i Norge (i strømprisområdene NO1 og NO3) dersom all vindkraft på land stanses. Dette medfører imidlertid at systemkostnadene blir høyere enn ved utbygging av vindkraft på land⁶:

Videre, når utbygging av vindkraft på land begrenses, velger EMPIRE [modellen] å øke kapasiteten kjernekraft med 708 MW i NO1 og 1 337 MW1 337 MW tilsvarer 3,4 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). i NO3 i et scenario med lav konstruksjonskostnad. Imidlertid fører begrensninger på landvind i Norge til en økning i samlede systemkostnader på 0,15%.

Forutsetter konstruksjonskostnad for kjernekraft tilsvarende halvparten av det vinnende budet i det tsjekkiske kjernekraftanbudet og ca. en tredel av TVAs anslag for SMRen BWRX-300

Starter bygging av SMR i Canada før designet er ferdig

Etter kanselleringen av NuScales UAMPS-prosjekt, er det Ontario Power Generations (OPG) prosjekt i Darlington med GE Hitachis BWRX-300 som ligger først i SMRSmå modulære reaktorer. Det er ingen fast definisjon, men kjennetegnes av at størrelsen typisk er 300MW eller mindre, passive sikkerhetssystemer og bruk av moduler skal kunne bygges i fabrikker og fraktes til byggeplassen for montering.-løypa. I praksis avventer de fleste nå resultatene fra dette prosjektet. The Globe and Mail skriver at den offentlige høringen i forbindelse med OPGs lisenssøknad avdekket at designet av BWRX-300 ikke vil være ferdig når byggingen skal starte. Staben ved Canadian Nuclear Safety Commission (CNSC) mener en lisens for konstruksjon likevel kan innvilges, men med tre stoppunkter hvor OPG må levere detaljerte redegjørelser før en tillatelse kan gis til å fortsette byggingen. Systemer for nødnedstenging er det mest significante uløste spørsmålet, ifølge avisen⁷. Dersom CNSC godkjenner stabens anbefaling, må OPG levere detaljerte redegjørelser på 60 ulike områder. De tre stoppunktene er anslått til januar 2026, juli 2027 og august 2028⁸. OPG tar sikte på å starte bygging i 2025 og at reaktoren skal være i kommersiell drift innen utgangen av 2029. Del to av høringen vil finne sted i januar 2025.

EDF på jakt etter mer penger til Hinkley Point C, anklager KHNP for statsstøtte

Franske og britiske medier skriver at EDF, utbyggeren av det nye britiske kjernekraftverket Hinkley Point C, er på pengejakt. Nærmere bestemt 54 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Etter nye forsinkelser og overskridelser, har den kinesiske partneren i kjernekraftverket sluttet å tilføre penger til prosjektet. Den britiske regjeringen har avvist forespørsler EDF om å stille opp. Nå tilbyr EDF ifølge mediene investorer å bli skjermet fra risiko dersom de er villige til å finansiere videre byggeaktivitet⁹.

Tsjekkiske og franske medier skriver at EDF har sendt en klage til EU-kommisjonen etter det tsjekkiske kjernekraftanbudet hvor sørkoreanske KHNP gikk av med seieren. EDF mener KHNP i praksis kan ha hatt statsstøtte i strid med EUs regler. Bakgrunnen er at KHNP har omfattende gjeld, og EDF mener selskapet vanskelig kan forplikte seg til en garantert pris uten at den sørkoreanske staten er villig til å tre inn¹⁰.

Polen vil fase ut nesten all kull i elektrisitetsproduksjon på 15 år

Den polske regjeringen har sendt på høringen et utkast til energi- og klimaplan frem til 2030. Planen legger opp til kutt i klimagassutslipp på 50,4 prosent og at fornybar energi skal utgjøre henholdvis 56,1 og 32,6 prosent av elektrisitetsproduksjon og samlet energikonsum. Regjeringen anslår at den økte fornybarandelen vil gi 13 prosent lavere elektrisitetspriser sammenlignet med 2025 og redusere energifattigdom.

Planen peker videre mot 2040. I 2040 vil fornybarandelen ha økt ytterligere til 63 prosent. Det meste av dette er sol og vind, og en mindre andel biomasse. Gass (naturgass og hydrogen) faller fra 16 prosent i 2030 til ni prosent i 2040. I 2040 kommer også kjernekraft inn i miksen, med en andel av elektrisitetsproduksjonen på 19 prosent¹¹.

Australsk kullkraftverk får ikke nødvendig bankgaranti

Renew Economy skriver at det kullkraftverket "Vales Point B" risikerer å bli utestengt fra det australske kraftmarkedet. Årsaken er at australske banker, som ikke ønsker å bli assosiert med kullkraftverk, nekter å utstede en bankgaranti som er påkrevet for å delta i markedet. Selskapet bak "Vales Point B" søker nå en regelendring fra myndighetene som gjør at det kan stille kontanter som sikkerhet fremfor bankgarantier¹².

EIB og Intesa Sanpaolo skal finansiere vindkraftprosjekter

Den europeiske investeringsbanken (EIB) og italienske Intesa Sanpaulo inngår et samarbeid for å finansiere vindkraftprosjekter. Med garantier fra EIB skal Intesa Sanpaolo kunne utstede bankgarantier som til sammen skal utløse investeringer i nye vindkraftprosjekter for 92 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.¹³

Vindkraft skal lage grønt stål i India

Asian Power skriver at Suzlon Group skal levere turbiner til et 400 MW vindkraftverk i India. Vindkraften skal benyttes i et stålverk for grønt stål¹⁴.

Indiske delstater med store mål for vindkraft

Ember skriver på X at indiske delstater tar sikte på å inngå kontrakter for mer enn 100 GW100 GW tilsvarer 2,5 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vindkraft frem til 2030. Vindkraften skal supplere solkraft og bidra til stabil krafttilførsel¹⁵.

NEW | Indian states target contracting 100+ GW of wind power by 2030 to complement solar and ensure around the clock clean power ⚡🕐

🇮🇳’s installed wind capacity currently stands at 39% of the 122 GW target in the National Electricity Plan #NEP14 🎯https://t.co/Hz07pGgzUb pic.twitter.com/xy7B37uEKQ
— Ember (@ember_energy) October 8, 2024

Bygging av fabrikk i Polen for tårn til havindturbiner er i ferd med å starte

I følge Renewables Now har Industria Project varslet at byggingen av en ny fabrikk i Polen er i ferd med å starte opp. Fabrikken, tilhørende spanske Windar Renovables, skal produsere tårn til havvindturbiner, særlig rettet mot det polske og baltiske markedet¹⁶.

Canada med lovendring for mer havvind

Enerdata skriver at det kanadiske parlamentet har godkjent en ny lov som skal utløse mer havvind utenfor kysten mot Atlanterhavet. Det er ventet at provinsene langs kysten vil lyse ut havvindtillatelser så tidlig som i 2025. En av dem, Nova Scotia, planlegger å lyse ut 5 GW5 GW tilsvarer 13 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). innen 2030¹⁷.

Flere flytende havvindprosjekter globalt siste år

Britiske RenewableUK har publisert tall som viser at omfanget av prosjekter innen flytende havvind har økt ni prosent det siste året, fra 244 GW til 266 GW, skriver Riviera. De fleste av disse prosjektene er i tidlig fase. Norge har mest flytende havvind i drift i verden i dag (94 MW), mens Italia har mest under utvikling. Globalt er 102 MW under utbygging, 7,3 GW har enten godkjent tillatelse eller er i pre-konstruksjonsfase, 21,6 GW er under planlegging og 184 GW er i tidlig utvikling eller har søkt om tillatelse¹⁸.

Autonome elferger over Sognefjorden

Marine Insight skriver om Fjord1s autonome elferger som skal frakte biler og passasjerer over Sognefjorden. De vil bli verdens første i sitt slag når de etter planen settes i drift i 2026¹⁹.

Storskala solkraft har positive natureffekter i ørkenlignende områder

PV Magazine skriver at en kinesisk forskergruppe har studert natur- og miljøeffekter av en stor solkraftpark i et ørkenlignende område. Resultatet av studien viser positive økologiske og miljømessige effekter knyttet til utbyggingen. Studien er publisert i Scientific Reports²⁰.

Spansk solkraft har allerede passert 2023

Red Eléctrica skriver at 5. oktober passerte produksjonen av solkraft i Spania 37,5 TWh37,5 TWh tilsvarer 24 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). så langt i 2024. Det er mer enn hva solkraften i landet samlet produserte i hele 2023²¹.

Sveitsisk firma klar for å teste solceller mellom togskinner

swissinfo.ch skriver at et sveitsisk firma har fått tilatelse til å teste ut sin nye teknologi hvor paneler med solceller plasseres mellom togskinner. Panelene skal være enkle å flytte når det er behov for vedlikehold og en spesiallaget maskin skal kunne installere 1000 m² per dag. I første omgang er det en mindre strekning som skal testes ut over tre år²².

Altech har testet natrium faststoffbatteri

Faststoffbatterier basert på natrium er en flere nye batterikjemier under utvikling. Australske Altech Batteries har testet ut et 60 kWh. batteri i Tyskland med gode resultater ifølge Sodium Battery Hub²³.

LG Energy Solution med ny batteristrategi

Sørkoreanske LG Energy Solution vil blant annet etablere seg i sirkulærøkonomien, ekspandere i markeder utover elbiler, diversifisere og satse på neste generasjon batteriteknologi. Det fremgår av selskapets nye visjon og strategi. Det tas sikte på å mer enn doble salget. Innen energilagring tas det sikte på en femdobling, og LG ønsker å bli den største leverandøren i det amerikanske markedet etter etableringen av batteriproduksjon i USA fra 2025²⁴.

Sverige innvier Nordens største batterilagringsprosjekt

Den svenske klima- og miljøministeren Romina Pourmokthari har innviet Nordens største samlede batterilagringsportefølje. Selskapet Ingrid Capacity har bygget ut 14 batteriparker på strategisk utvalgte steder i prisområdene SE3 og SE4. Samlet kapasitet er 211 MW og én times lagring. Utbyggingen vil gjøre det svenske strømnettet mer fleksibelt og stabilt²⁵.

California og Texas satte ny batterirekord på samme dag

7. oktober satte både California og Texas nye rekorder for strømtilførsel i nettet fra batterier. Ny rekord i California var på 8,4 GW8,4 GW tilsvarer 21 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Ny rekord i Texas var på 4 GW. Det skrive GridStatus på X²⁶.

Form Energy henter penger til utvikling av jern-luft-batteri

Investorer har skutt inn ytterligere 4,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i selskapet Form Energy som utvikler jern-luft-batterier. Slike batterier vil være for tunge for transportsektoren, men kan spille en stor rolle i elektrisitetsnett med lagringskapasitet på 100 timer²⁷.

Storbritannia vil ha investeringer i langtidslagring av energi

Den britiske regjeringen har lansert en støtteordning for å fremme utbygging av energilagring over lengre tid enn vanlige batterisystemer (LDES). Aktuelle teknologier er blant annet pumpekraft. Department for Energy Security and Net Zero (DNESZ) omtaler studier som skal vise at 20 GW LDES kan spare elektrisitetssystemet for 324 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. mellom 2025 og 2050, fordi store mengder rimelig fornybar energi kan fases inn på bekostning av dyr gasskraft. Det er anslått at 11,5 til 15,3 GW LDES er nødvendig for å nå netto null utslipp av klimagasser. Støttesystemet er beskrevet som "cap and floor", og innebærer at utbyggere sikres en minimumsinntekt, mot å påta seg begrensning i inntektene. Den første søknadsrunden ventes å bli arrangert i 2025²⁸.

Goldman Sachs: Batterier til elbiler forventes å falle 50 prosent innen 2026

Teknologiske fremskritt som tillater større energitetthet, kombinert med lavere priser for grønne metaller, vil drive prisene for batterier til elbiler lavere enn tidligere ventet, ifølge Goldman Sachs Research. Sammenlignet med 2023 vil prisene ha falt med 50 prosent i 2026. Det vil bringe kostnaden ved å eie elbil på linje med bensinbiler i USA uten subsidier²⁹.

Elbilsalget i USA er på vei opp igjen

Michael Thomas skriver på X at elbilsalget i USA øker igjen. I begynnelsen av året økte andelen plugin hybrider, men denne utviklingen er reversert de siste månedene³⁰.

Well this is good to see.

After a brief slowdown, EV sales are on the rise again. pic.twitter.com/8mzxOfkwjl
— Michael Thomas (@curious_founder) October 11, 2024

Go Ahead Group kjøper 1 200 elbusser

Britiske Go Ahead Group har annonsert innkjøp av 1 200 elektriske busser de neste tre årene. Investeringen er på 6,7 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Bussene skal produseres av nordirske Wrightbus³¹.

Eviation Aircraft signerer avtale med UrbanLink Air Mobility

Amerikanske Eviation Aircraft har inngått en intensjonsavtale om levering av 10-20 elektriske fly til UrbanLink Air Mobility i Florida. Det planlagte elflyet Alice skal ha 9 seter i passasjerflyutgaven³².

Exxon skal lagre karbon i USA

Bloomberg News skriver at Exxon er tildelt det som vil bli den største tillatelsen i USA til å pumpe CO₂ ned i bakken under havbunnen utenfor Texas. Selskapet har påtatt seg å lagre 6,7 millioner tonn6,7 millioner tonn tilsvarer 14 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). årlig fra selskaper rundt Mexico-gulfen. I tillegg er det aktuelt å fjerne 7,5 millioner tonn fra årlig fra Baytown-raffineriet dersom hydrogenprosjektet der blir realisert med hjelp av skattekreditter³³.

Danmark med utlysningsrunde for CCS

Den danske regjeringen har annonsert andre anbudsrunde for karbonfangst- og lagring (CCS). Prosjekter som kan søke må være i full drift innen 2030. Anbudet er på 43 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. og er anslått å fjerne 2,3 millioner tonn2,3 millioner tonn tilsvarer 4,9 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). CO₂³⁴.

FS Bioenergia skal levere karbonnegativ etanol

Det brasilianske selskapet FS Bioenergia har varslet at det vil investere ytterligere 885 mill. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. for å fange og lagre CO₂ fra produksjonen av biobasert etanol. I følge selskapet vil det bli det første til å kunne levere etanol med negative karbonutslipp. Det skriver Bloomberg News³⁵.

Seks av syv hydrogenprosjekter har signert avtale om EU-støtte

I april gitt syv selskaper vinnende ut av EUs anbudsrunde for støtte til hydrogenprosjekter. Seks av disse har nå signert støttekontrakt. Ett av disse prosjektene, SKIGA, er i Norge³⁶.

Brookfield ser etter grønne kjøpskandidater

Bloomberg News skriver at Brookfield Asset Management Ltd. ser etter kjøpskandidater innen fornybar energi. Investeringene kan være på rundt 11 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Både kraftselskaper og utviklere er aktuelle. Etter at verdivurderingene for grønne selskaper har falt de siste årene, er det nå kjøpers marked³⁷.

Equinor har kjøpt 9,8 prosent av Ørsted

Norske Equinor varsler at selskapet har kjøpt seg opp til 9,8 prosent i det danske fornybarselskapet Ørsted. Markedsverdien av Equinors aksjer i Ørsted er på omlag 27 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Equinor tar sikte på å øke eierandelen til 10 prosent³⁸.

Energi og Klima: Få nye klimatiltak i statsbudsjettet

En gjennomgang av Energi og Klima viser at det er få nye klimatiltak som monner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025³⁹. Da regjeringen tiltrådte, fastsatte den et "omstillingsmål" hvor 55 prosent utslippskutt skulle gjennomføres i Norge. Dette målet er siden tonet ned, og i praksis forlatt med oppdaterte fremskrivinger i årets statsbudsjett⁴⁰.

Rekordlite vann i verdens elver

Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) har publisert rapporten State of Global Water Resources 2023. Rapporten viser at 2023 var det tørreste året for verdens elver på 33 år. Farten på krympingen av verdens isbreer var den største på 50 år. Klimaendringene gjør vannets syklus mer avvikende i form av både flommer og tørke. Organisasjonen advarer om at alle må forberede seg bedre på vannrelaterte farer⁴¹.

Kilder