En uke i energiomstillingen

Uke 38: Verden bak klimaskjema tross fremskritt

McKinsey: Verden er ikke i rute til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader

Konsulentselskapet McKinsey har publisert Global Energy Perspektive 2024. Tre scenarier er skissert, med ulik fart på omstillingen. Alle klarer å begrense de menneskeskapte klimaendringene, men alle faller også bak en bane som innebærer at global oppvarming begrenses til 1,5 grader. Sammenlignet med fastsatte mål i Europa og USA (eller Sustainable Transition-scenario der det ikke er definert mål), er utbyggingen av solkraft og utbredelsen av elbiler i rute til 2030-målene, mens de øvrige teknologiene foreløpig ligger bak skjema¹.

WMO: To tredels sjanse for at global oppvarming når 3 grader dette århundre

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) skriver i rapporten United in Science 2024 at der mer sannsynlig at menneskeskapt global oppvarming når 3 grader dette århundret, enn at den ikke gjør det. Selv om det er gjort viktige fremskritt, er det ikke nok².

Massive flommer koster liv og store verdier

Yale Climate Connection skriver at de tre massive flommene som har herjet i Europa, Asia og Afrika i september har kostet over 1 500 menneskeliv og mer 160 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Flommene kommer som følge av rekordhøy fuktighet i atmosfæren og endringer i jetstrømmer, i tråd med forventninger fra forskningen på konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer³.

Ren energi en stor vinner når rentene faller

Utility Dive skriver at prosjekter innen fornybar energi, og særlig havvind, er sensitive for kapitalkostnader. Avlyste eller pausede fornybarprosjekter kan bli restartet nå som den amerikanske sentralbanken har startet på en syklus med rentekutt. Også prosjekter knyttet til grønt hydrogen, karbonfangst- og lagring og solkraft med energilagring trekkes frem⁴. Heatmap News skriver at kostnaden for kraft fra fornybar energi kan falle med 17 til 28 prosent når rentene faller fra 7,7 til 5,4 prosent i følge beregninger fra Lazard⁵.

Nederlandsk bank vil droppe kunder som er klimasinker

Den nederlandske storbanken ING uttaler at de vil droppe store kunder som ikke gjør nok for å kutte sine utslipp av klimagasser. Det skriver Financial Times. Banken har gjennomgått 2 000 av sine største kunder, basert på deres offentlig publiserte klimaplaner, og satt en frist til 2026. Dersom det er selskaper som er uvillige, så er det "farvel" i følge banken⁶.

Bundesbank: Europeisk klimapolitikk har ikke ført til utflytting av tysk industri

En empirisk studie publisert av Deutsche Bundesbank har undersøkt om EUs klimapolitikk, det vil si kvotesystemet ETS, har medført økt utflytting av tyske bedrifter til utlandet⁷:

Bedriftsspesifikke data om utenlandske direkteinvesteringer og klimagassutslipp gjør det mulig å analysere om europeisk klimapolitikk har innvirkning på tyske foretaks beslutninger om utenlandske direkteinvesteringer. En Bundesbank-analyse undersøker empirisk om reformene som trådte i kraft i 2013 og 2021 hadde påviselige effekter på utenlandske direkteinvesteringsbeslutninger. Så langt er det ingen signifikante holdepunkter for at tyske bedrifter reagerte på strengere utslippslovgivning ved i økende grad å flytte produksjonen til land med mindre streng klimapolitikk. Men allerede før reformene hadde bedrifter med relativt høye klimagassutslipp en uforholdsmessig stor tilstedeværelse i ikke-europeiske land. Siden 2014 har bedrifter som hovedsakelig opererer innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) dessuten begrenset sine klimagassutslipp sterkere enn bedrifter i samme sektor med høye nivåer av utenlandske direkteinvesteringer utenfor EØS.

Verden ligger an til 593 GW mer solkraft i 2024

I følge en ny analyse fra Ember ligger verden an til å installere 593 GW593 GW tilsvarer 15 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ny solkraft i 2024. Kina fortsetter å lede an i bruken av ny fornybar energi og vil installert mer enn halvparten av verdens samlede økning. De fleste analysemiljøene har måttet oppjustere sine anslag for 2024 flere ganger⁸.

Atomenergibyrået: Mellom 142 og 578 GW mer kjernekraft i verden innen 2050

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har publisert 2024-utgaven av rapporten "Energy, Electricity and Nuclear Power Estimates for the Period up to 2050". IAEA skisserer et lavt (konservativt) og et høyt (ambisiøst) scenario, på henholdvis 142 og 578 GW økt kapasitet fra kjernekraft i 2050. Det høye scenarioet innebærer at installert kapasitet er 2,5 ganger dagens, og når dermed ikke opp til målet om en tredobling som en gruppe kjernekraftland fremsatte på fjorårets klimatoppmøte. I følge IAEA vil lavt scenario innebære at andelen kraft fra kjernekraft i verden vil falle fra 9,6 prosent i dag til 6,9 prosent i 2050. I høyt scenario vil andelen øke til 12,8 prosent. Andelen kraft fra kjernekraft i hovedscenarioene til EIA, IEA og DNV er henholdvis 7,8 prosent, 8 prosent og 5,7 prosent. I Nord-Amerika innebærer IAEAs høye scenario en økning fra 17,5 til 18,7 prosent og i Vest-Europa fra 20,0 til 21,6 prosent. Det lave scenarioet innebærer en betydelig redusert andel i disse regionene⁹.

Høyt og lavt scenario. Kilde: IAEA

Nederland utsetter kjernekraftsatsingen

Den nye nederlandske regjeringen, med enda større ambisjoner for kjernekraft enn den forrige, har kuttet budsjettene i 2026-29 med 14 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til formålet. Pengebruken er skjøvet to år ut i tid, skriver NU.nl. Oppstart av to nye kjernekraftverk i Nederland i 2035 er nå utelukket, og den nye ambisjonen er "så snart som mulig etter 2035"¹⁰.

WNISR: Europeisk kjernekraft har blitt mer avhengig av Russland

Årets utgave av kjernekraftkritiske World Nuclear Industry Status Report (WNISR) tar blant annet opp vestlige lands avhengighet av Russland for driften av sine kjernekraftverk. I rapporten fremkommer det at import av uran og kjøp av konverterings- og anrikingstjenester har økt fra 2022 til 2023, på tross av innsats for å gjøre Europa mindre avhengig av Russland¹¹.

Microsoft kjøper all kraft fra gjenåpnet amerikansk kjernekraftverk

Amerikanske medier skriver at Constellation Energy vil gjenåpne en reaktor ved kjernekraftverket Three Mile Island og selge all strøm i 20 år til Microsoft. Hvis alt går etter planen, kan kraftverket levere strøm igjen i 2028. Reaktoren ble tidligere stengt på grunn av dårlig lønnsomhet. Power Magazine skriver at Constellation vil bruke 17 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. på å starte opp igjen, og sier at gjenåpningen er avhengig av subsidier til eksisterende kjernekraftverk i Bidens Inflation Reduction Act (IRA)¹². Microsoft trenger kraften for drift av sine datasentre. Det er ikke offisielt hva Microsoft skal betale for kraften i 20 år etter gjenåpningen, men spekulasjonene sier over 1,07 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. etter subsidier¹³.

Microsoft og Blackrock lanserer investeringsfond for datasentre og kraftinfrastruktur

Global AI Infrastructure Investment Partnership (GAIIP), lansert av Microsoft, Blackrock m.fl., tar sikte på reise 320 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. for bygging av nye datasentre og tilhørende kraftinfrastruktur. Bakgrunnen er utviklingen av kunstig intelligens. Med lånefinansiering skal fondet kunne utløse investeringer for det tredobbelte¹⁴. I mai inngikk Microsoft et samarbeid med Brookfield om investeringer i ny fornybar energi tilsvarende 10,5 GW10,5 GW tilsvarer 26 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). mellom 2026 og 2030¹⁵.

Samarbeid skal gi elektrisitet til 300 millioner mennesker i Afrika

Mission 300-prosjektet har som mål å skaffe elektrisitet til 300 millioner mennesker i Afrika innen 2030. Bak står Verdensbanken, Den afrikanske utviklingsbanken og en rekke store veldedige stiftelser. Det er ambisjoner om samlet finansiering på 320 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Nå starter de aller første prosjektene opp, typisk med solceller og minigrids, skriver Bloomberg News¹⁶.

Indiske Torrent Power med stor fornybarsatsing

Det indiske kraftselskapet Torrent Power Ltd. varsler investeringer innen blant annet solkraft og grønn ammoniakk på 81 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Selskapet øker sitt mål for fornybar kapasitet innen 2030 til 10 GW10 GW tilsvarer 25 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Det skriver List Solar¹⁷.

Kina tar i bruk verdens største energilager med svinghjul

Med 30 MW er Dinglun Flywheel Energy Storage Power Station verdens største, i følge Interesting Engineering. Energilageret "lades opp" ved at en rekke tunge svinghjul plassert i vakum roteres til høy hastighet. Når det er behov for energi fra lageret, reduseres hastigheten og den kinetiske energien omdannes til elektrisitet av en generator. Samlet skal stasjonen kunne lagre nok energi tilsvarende årsforbruket til 2 000 husstander. Stasjonen vil ifølge China Energy Storage Alliance (CNESA) spille en stor rolle i å balansere det lokale nettet og integrere mer fornybar energi¹⁸.

Tyskland tildeler kontrakter for 2,7 GW ny vind på land

Bundesnetzagentur (BNA) har konkludert en utlysning av støtte til nye vindkraftprosjekter på land. På tross av rekordstore bud gikk kontraktene såvidt under maksimalprisen satt i anbudet. Gjennomsnittsprisen ble på 0,84 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Utlysningen ble redusert fra 4,1 til 2,7 GW, men er likevel høyere enn de 2,5 GW som kreves for å innfri gjeldende mål. Ny utlysningsrunde skjer i november¹⁹.

Stort resirkuleringsanlegg for batterier åpner i Polen

AE Elemental har åpnet et resirkuleringsanlegg for litiumion-batterier i Zawiercie i Polen. Anlegget, som kan ta unna ca. 28 000 batteripakker fra biler årlig, skal utvides slik at også litium kan gjenvinnes innen 2026. Selskapet planlegger også et anlegg i Tyskland som vil bli Europas største med kapasitet på 58 000 batteripakker²⁰.

USA med ny støtte til batteriproduksjon

U.S. Department of Energy har annonsert støtte på 32 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til 25 prosjekter i 14 delstater. Formålet er å fremme hjemlig produksjon av avanserte batterier og materialer til batterier²¹.

Europeiske forskere har utviklet nytt faststoffbatteri

Et nytt litiummetall-batteri med energitetthet på 1070 Wh/L, sammenlignet med 800 Wh/L for de beste litiumion-batterier, skal ifølge europeiske forskere innebære et viktig fremskritt for faststoffbatterier. Batterier med høy energitetthet har vært utviklet i laboratorium tidligere, men dette batteriet skal ifølge forskerne kunne produseres kostnadseffektivt i romtemperatur med dagens batteriproduksjonslinjer. Batteriet er utviklet i Belgia, i samarbeid med 13 europeiske forskningsinstitusjoner og finansiert gjennom EUs Horisont 2020-program²².

Alight henter penger til svenske solparker

Det svenske solkraftselskapet Alight har sikret finansiering på 1,3 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. hos nederlandske Rabobank. Alight skal bygge, eie og drive 220 MW solkraftanlegg i Sverige²³.

Red Sea New City drives kun med solkraft og batterier

PV Magazine skriver at Huawei har bygget et elektrisk system for Red Sea New City i Saudi-Arabia som utelukkende drives av solkraft og batterilagring. Byen har et mikrogrid uten forbindelser til andre nett. I følge selskapet har driften gått uten problemer i ett år, og skal levere 1 TWh1 TWh tilsvarer 0,6 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no). kraft årlig til forbrukerne i byen²⁴. Huawei har tidligere opplyst om en samlet kostnad på 1,07 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh., en tredel av tradisjonelle dieselkraftverk²⁵.

CNN: Kullkraftverk erstattes av solkraftverk i Minnesota

Nedlagte kullkraftverk har verdifulle tilkoblinger til nettet. En rekke steder bygges det ut store mengder fornybar kraft når kullkraftverk legges ned. Dermed unngås årelange utredninger og venting i nettkø. Sist ut er Xcel Energys planer om et nytt stort solkraftverk når Sherco kullkraftverk i Minnesota snart legges ned²⁶.

Italia: Agrivoltaics gir bedre vin

PV Magazine skriver at en italiensk vinprodusent som har installert solceller sammen med vinrankene har gitt bedre vin. Vannforbruket er mindre, druene mindre utsatt for ekstremvær og utsatt høsting gir bedre egenskaper til vinen²⁷.

Kilder