En uke i energiomstillingen

Uke 36: Ny fornybar i Storbritannia tilsvarende 10 prosent av forbruket

Rekordstor anbudsrunde for fornybar energi i Storbritannia

Britiske myndigheter lyser årlig ut støtte i form av differansekontrakter til ny fornybar energi. Årets tildeling var rekordstor, på 9,6 GW9,6 GW tilsvarer 24 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. Utlysningen var delt i tre potter.

I pott 1 inngår mer modne teknologier som sol og vind på land. Kontraktprisene (som ikke nødvendigvis er lik produksjonskostnad) i pott 1 endte på hhv. 0,93 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. og 0,94 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh.

I pott 2 inngår nye innovative teknologier som tidevannskraft, flytende havvind o.l. For flytende havvind ble det godkjent ett prosjekt, Green Volt med norske Vårgrønn med på laget, på 400 MW til en kontrakt på 2,59 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. Det er vesentlig mer enn den nylige franske tildelingen for flytende havvind.

I pott 3 inngår bunnfast havvind som denne gang landet på 1,00 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh¹.

Differansekontraktene har 15 års varighet. CarbonBrief skriver at kostnadene for bunnfast havvind har økt med om lag 46 prosent siden runden i 2022 (i 2023 var det ingen tildelinger til bunnfast havvind). Det skyldes både økte kostnader i verdikjeden og økte renter. Vind på land økte 21 prosent sammenlignet med 2022, men falt 2 prosent fra 2023. Sol var 6 prosent høyere enn fjoråret².

Storbritannia øker kjernekraftsubsidiene ytterligere

Den britiske regjeringen planlegger å bygge et nytt kjernekraftverk, Sizewell C, av samme type som det pågående byggeprosjektet Hinkley Point C. Sistnevnte finansieres med en differansekontrakt på 1,71 kr.Inflasjonsjustert fra 2012 til 2023. Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. i 35 år. Nettkostnader kommer i tillegg.

For Sizewell C har britene skissert en annen subsidiemodell, bestående av tre elementer: 1) en tillatt inntekt, gjennom RAB-finansering (påslag på strømregningen), en mekanisme for å gi investorene en avkastning på sin investering i byggetiden, oppstartsfasen og driftsfasen, pluss dekning av driftskostnader som brensel og vedlikehold. 2) En statlig støttepakke, med sikte på å dekke spesifikke risiki med høy konsekvens og lav sannsynlighet som private investorer ikke vil være i stand eller villig til å finansiere selv. 3) Statlig finansiering av gjeld og egenkapital³.

Ifølge britiske medier har det likevel vist seg vanskelig å få private investorer til å finansiere Sizewell C. Regjeringen har derfor nå etablert ytterligere en subsidieordning, som innebærer direkte statlige overføringer fra statsbudsjettet, for å holde prosjektet i gang inntil endelig investeringsbeslutning. Rammen for den nye ordningen er på 74 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. Regjeringen har tidligere bevilget 34 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i direkte støtte til byggingen⁴.

Polen setter av milliarder til kjernekraft på statsbudsjettet

Polske medier skriver at regjeringen har bekreftet at det vil komme et forslag om å bevilge 160 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i direkte støtte til det statlige selskapet som skal bygge Polens første kjernekraftverk. Pengene skal overføres i årene 2025-2030. Beløpet skal etter planen dekke om lag 30 prosent av kostnadene⁵. Det resterende skal lånes, og det antas at den polske staten må garantere for store deler av beløpet.

Agrivoltaics-prosjekt i Frankrike skal bedre vannkvaliteten

Les Echos skriver at franske myndigheter har gitt tillatelse til et av landets største agrivoltaics-prosjekter. Green Lighthouse Développement (GLHD), sammen med 35 jordbrukere, skal utvikle prosjektet på 450 MW. Bøndene skal også legge om produksjonen med sikte på å unngå utslipp til vann⁶.

Oxford PV har levert første solcellepanel med 20 prosent høyere effekt

Britiske Oxford PV har sendt ut første leveranse av sine nye perovskitt tandem-solcellepaneler til en kunde i USA. Produksjonen foregår ved en pilotlinje i Tyskland. Panelene kan gi opptil 20 prosent mer energi på samme areal, og vil redusere LCOELevelized cost of electricity. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere elektrisitet over anleggets levetid.⁷.

Australia bygger seks nye batteriprosjekter etter anbudsrunde

Seks nye batterilagringsprosjekter, to i Victoria og fire i South Australia, gikk vinnende ut av anbudsrunden Capacity Investment Scheme (CIS). Samlet skal de kunne lagre 3,6 GWh med en samtidig effekt på 1 GW. Anleggene skal kunne dekke topplastforbruketTimen i en periode da forbruket er høyest, og som kraftsystemet må dimensjoneres for. for en million hjem. To nye anbudsrunder er under forberedelse⁸.

EIA: Batterikapasiteten vokser raskt

Amerikanske Energy Information Administration skriver at store batterilager, omtalt som sekundære elektrisitetskilder, vokser raskt i USA. I juli 2024 var til sammen 20,7 GW20,7 GW tilsvarer 52 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). tilkoblet nettet. Batteriene fyller flere roller i kraftsystemet. Blant disse er å balansere produksjon og forbruk, flytte energi fra perioder med lave priser til perioder med høye priser og lagre strøm fra fornybar energi som ellers kan bli holdt igjen⁹.

Kilde: Financial Times

Britiske batterier får stadig større del av inntektene fra krafthandel

Modo Energy skriver at britiske batterier i strømnettet i august fikk den høyeste andelen av inntektene fra krafthandel og balansetjenester siden desember 2022. Eiere av batterier i strømnettet kan hente inntekter på flere ulike måter. Behovet for frekvensreserver (energi for å holde frekvensen i strømnettet stabil) ble raskt dekket opp da batterier begynte å bli tilkoblet. Andelen av inntektene herfra har derfor falt, men andre behov i nettet har overtatt¹⁰.

Kinesiske Hygreen Energy investerer i spansk hydrogen

Reuters skriver at Hygreen Energy skal investere mer enn 23 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. i spanske hydrogenprosjekter. Ett av prosjektene er en fabrikk som skal lage elektrolysører for produksjon av hydrogen med fornybar energi¹¹.

Tyske Enapter AG med til nå største ordre på elektrolysører

Italia skal bygge ut "hydrogen-daler" og har bestilt elektrolysører hos den tyske produsenten Enapter AG. Fem enheter på 1 MW hver er den til nå største ordren i Europa for Enapter AG¹².

Storbritannia stenger siste kullkraftverk etter 140 år

Financial Times skriver at Storbritannia denne måneden vil avvikle sitt siste kullkraftverk. Kull var en gang bærebjelken i det britiske kraftsystemet, og mange stilte spørsmål om det var mulig å fase kullet ut. Men fornybar energi har gjort kull overflødig og også redusert forbruket av gass. Fornybar energi er forventet å utgjøre 83 prosent av elektrisitetsproduksjonen innen 2050¹³.

Kilde: Financial Times

Polen kommer sent, men godt

Så sent som i 2022 utgjorde stod kull for 70 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Polen. I årets syv første måneder var andelen 57,6 prosent. Under den forrige polske regjeringen var det lite trykk på fornybar energi, men etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har tempoet i utbyggingen skutt fart. Det skriver The Progress Playbook¹⁴.

Tyske kullkraftverk stenger før tiden

For første gang trengs det ingen pålagt stenging av tyske kullkraftverk for å følge den lovfestede planen om utfasing. Når status er gjort opp for kapasitet tilgjengelig i 2027, viser det seg at markedet allerede har gjort jobben¹⁵. I følge data fra Ember er forbruket i det tyske strømnettet i årets første åtte måneder uendret sammenlignet med fjoråret. Med en betydelig tilkobling av ny solkraft bak måler og ENØK-tiltak innebærer det økt forbruk samlet sett.

USA godkjenner tiende havvindprosjekt

U.S. Department of the Interior har godkjent utbyggingsplanene for USAs tiende havvindprosjekt. Med sine 2 GW bringer Maryland Offshore Wind Project den samlede effekten opp til 15 GW15 GW tilsvarer 38 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).¹⁶.

Biden med milliarder til billigere strøm i grisgrendte strøk

President Biden har annonsert støtte på 78 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024. til bygging av rimelig energi på landsbygda i USA. Bevilgningen er en del av Inflation Reduction Act (IRA). Midlene skal gå til bygging av sol- og vindkraft. Målet er billigere energi for deler av USA som ofte betaler mer for strømmen. Midlene skal utløse investeringer som gir 10 GW10 GW tilsvarer 25 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). ren energi, bedre nett og mer distribuert energiforsyning. Det er beregnet at utbyggingen vil redusere årlige utslipp av klimagasser på 43,7 millioner tonn43,7 millioner tonn tilsvarer 94 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser i 2023 (SSB). årlig¹⁷.

Spansk fornybarutbygging har halvert strømprisen

El Banco de España har i følge elEconomista beregnet at strømprisen i Spania ville vært dobbelt så høy uten utbyggingen av fornybar energi. Regjeringen planlegger utbygging av 76 GW76 GW tilsvarer 1,9 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). solkraft og 62 GW62 GW tilsvarer 1,6 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). vindkraft innen utgangen av tiåret¹⁸.

Bloomberg: USAs bensinforbruk har passert toppen

Det suverent største bensinforbruket i verden, amerikanske bilister, har mest sannsynlig passert toppen skriver Bloomberg News. Selv om amerikanerne nå kjører like mye som før pandemien, bruker de mindre bensin. Det skyldes både bedre drivstofføkonomi og den nylige økningen i bruken av elbiler. Utviklingen i USA vipper også det globale bensinmarkedet over i nedgang, ifølge Bloomberg¹⁹.

Afrikanske land mister opptil 5 prosent av BNP årlig på grunn av klimaendringer

Associated Press skriver at afrikanske land, i følge World Meteorological Organization, rammes hardest av menneskeskapte klimaendringer selv om de har de laveste utslippene. Økt varme påvirker alt fra matsikkerhet, til helse og sikkerhet. Innen 2030 kan 118 millioner afrikanere bli eksponert for tørke, flom og ekstrem hete²⁰.

Klimaendringer vil koste milliarder på Svalbard

TV2 skriver at gjennomsnittstemperaturen på Svalbard har økt med fem grader siden 1990. Det gjør at permafrosten tiner og fundamentene for bygningene svikter. De fleste byggene i Longyearbyen trenger utbedring, noe som vil koste milliardbeløp²¹.

Statnett: Energiomstillingen fortsetter i høyt tempo

Statnett har publisert årets Kortsiktig Markedsanalyse²². Blant hovedpunktene er:

Den europeiske energiomstillingen fortsetter i høyt tempo. Utviklingen drives av politiske mål og tiltak, fallende teknologikostnader og sikkerhetspolitikk. En mye raskere omstilling i Kina og til dels USA forsterker utviklingen.

Veksten [i forbruket i Norge] er lavere og forskjøvet sammenlignet med forrige analyse. Det tar lengre tid enn hva mange aktører har varslet før nytt forbruk blir realisert.

Det blir trolig lite ny kraftproduksjon i Norge de første fem årene. I Medium har vi ingen ny vindkraft og til sammen i overkant av 6 TWh vekst i sol- og vannkraft. Dermed reduseres overskuddet på den gjennomsnittlige norske energibalansen til 3 TWh i 2029.

Kraftprisene i Sør-Norge er i snitt 0,57 kr.Valutakurs per 1. juli 2024.-0,63 kr.Valutakurs per 1. juli 2024. per kWh. i 2029, i markedsscenarioet Basis og med en forbruksutvikling som i Medium. Lavere priser på kontinentet og i UK utligner priseffekten av en svakere energibalanse i Norge.

Stor prisvariasjon og fortsatt høye prisforskjeller gir høy nytte av kraftutveksling internt i Norge og med utlandet. Dette bekrefter behovet for å øke kapasiteten i sentrale transportkanaler i transmisjonsnettet. Muligheten for ekstra høy vekst i forbruket forsterker behovet for planlagte nettinvesteringer.

Kilder