En uke i energiomstillingen

Uke 34: Havvind er i ferd med å legge problemene bak seg

Rystad spår 520 GW havvind utenom Kina i 2040

Det norske analyseselskapet Rystad Energy skriver at havvind er i ferd med å riste av seg utfordringene næringen opplevde i 2023. Utenom Kina forventer selskapet at det vil være installert over 520 GW520 GW tilsvarer 13 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). globalt utenom Kina. Av dette vil over 90 GW være flytende havvind. Storbritannia, Frankrike og Portugal forventes å lede utviklingen, men også Asia vil bidra til å modne denne delen av næringen¹.

NREL: Havvindplaner i USA har vokst siste år

U.S. National Renewable Energy Laboratorys (NREL) Offshore Wind Market Report 2024 kartlegger omfanget av havvindplaner i USA. USA ligger langt bak Europa innen havvind, både når det gjelder utbygging og kostnader, og ble hardt rammet av kostnadsøkningene på grunn av inflasjon og økte renter. Noen tildelte prosjekter ble kansellert eller reforhandlet på grunn av dette. Siden fjorårets rapport har imidlertid planer og ambisjoner for utbygging av havvind i USA økt med 53 prosent, til 80,5 GW80,5 GW tilsvarer 2,0 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no).. 25,1 GW er flytende havvind².

USA lyser ut areal for første pilotprosjekt med flytende havvind

U.S. Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) har godkjent areal for USAs første pilotprosjekt med flytende havvind. Det åpnes for inntil 12 turbiner og 144 MW installert effekt. Området ligger utenfor kysten av Maine³.

Finland med handlingsplan for mer havvind

4C Offshore skriver at Finland har lagt frem en handlingsplan for å styrke utbyggingen av havvind i Finland. Planen inkluderer en rekke endringer på lovgivnings- og skatteområdet. Planen understreker behovet for bedre offentlig-privat samarbeid, langsiktige mål for utviklingen, bedre nasjonal koordinering, sameksistens og en markedsbasert utbygging⁴.

Kina har nådd 2030-mål for fornybar energi

I desember 2020 lanserte Xi Jinping målet om at Kina skulle ha 1 200 GW1 200 GW tilsvarer 30 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). fornybar energi innen 2030. Ifølge Bloomberg nådde Kina dette målet i juli 2024, etter at 25 GW sol- og vindkraft ble satt i drift i juli. Kina bruker mye mer på bygging av sol- og vindkraft enn resten av verden⁵.

Kina godkjenner 11 nye kjernekraftreaktorer

Kinesiske myndigheter har godkjent bygging av elleve nye kjernekraftreaktorer med en samlet effekt på ca. 13 GW. I 2022 og 2023 ble det godkjent ti nye reaktorer hvert år. Kjernekraftverk i Kina har en samlet kapasitet på 54,3 GW og 32,5 GW ny kapasitet er under bygging, skriver World Nuclear News⁶.

58 TWh mer kjernekraft produsert i 2023

World Nuclear Association har publisert World Nuclear Performance Report 2024. I følge rapporten økte verdens kraftproduksjon fra kjernekraftverk med 58 TWh58 TWh tilsvarer 37 prosent av Norges samlede årsproduksjon i normalår i 2023 (energifaktanorge.no)., tilsvarende 2,3 prosent, i 2023 sammenlignet med året før. Økningen skyldes hovedsakelig gjenåpningen av franske kjernekraftverk som tidligere har hatt tekniske problemer. Siden 2021 er verdens produksjon av kjernekraft redusert med 1,9 prosent. Det ble startet bygging av seks nye reaktorer iløpet av året, en i Egypt og fem i Kina. Fem rektorer ble permanent stengt, med samlet effekt på 6,0 GW. Fem nye kjernekraftverk ble satt i drift, med samlet effekt på 5,1 GW. Median byggetid for de nye rektorene var så vidt over ti år, vesentlig lenger enn senere år. Byggetid regnes fra man begynner å støpe reaktorbygget, men forarbeid på tomten, utredninger og lisensprosesser tar i flere tilfeller opptil like lang tid. To av de nye reaktorene, i Belarus og Sør-Korea, tok lenger tid å bygge enn den foregående like reaktoren på samme lokasjon. Kinesiske Fangchenggang 3 (Hualong One) tok 7 år og 3 måneder å bygge og var dermed den raskeste. Sør-Koreas Shin-Hanul 2 (APR1400), i den andre enden av skalaen, tok 12 år og 6 måneder å bygge⁷.

Kina suspenderer alle tillatelser til nye stålverk

Centre for Research on Energy and Clean Air skriver på X at Kina har trukket tilbake alle tillatelser til nye stålverk. Første halvår i år ble det ikke godkjent noen kullfyrte stålverk, kun stålverk med elektriske ovner og resirkulert stål. Redusert behov for stål i byggenæringen leder til at produksjonen må tilpasses. I tillegg fører EUs planlagte CBAMCarbon Border Adjustment Mechanism. EUs system for krav om kjøp av klimakvoter ved import av utvalgte varer som er produsert uten klimatiltak. til at myndighetene satser mer på kontroll med klimagassutslipp fra produksjonen og inkludering av stålsektoren i Kinas karbonmarked⁸.

🇨🇳🏛️ BREAKING | #China issues policy suspending all new #steel plant permits

⚡️After H1 2024 saw no new permits issued for coal-based steel plants, China's Ministry of Industry & Information Technology (MIIT) issued a policy suspending all new steel plant permits today⤵️ pic.twitter.com/rRiiwqmnN6
— Centre for Research on Energy and Clean Air (@CREACleanAir) August 23, 2024

Tyrkiske stålverk legger om til solkraft

To stålverk i Tyrkia bygger ut solkraft for å fortsatt være konkurransedyktige når EU etablerer CBAMCarbon Border Adjustment Mechanism. EUs system for krav om kjøp av klimakvoter ved import av utvalgte varer som er produsert uten klimatiltak.. Stålverkene, som gjenbruker stål i elektriske ovner, sier ifølge Balkan Green Energy News at solkraftene skal dekke hele energibehovet og at de med god nok dokumentasjon regner med å unngå å måtte betale karbonkvoter når deres stål importeres til EU⁹.

EIA spår 62,8 GW ny kapasitet i USA i 2024

U.S. Energy Information Administration (EIA) skriver at så langt i 2024 er det i første halvår ble koblet til 20,2 GW nye energiressurser til strømnettet i USA. Det inkluderer 4,2 GW batterilagring. EIA forventer at takten dobles, og at tallene iløpet av 2024 vil være henholdsvis 62,8 GW62,8 GW tilsvarer 1,6 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). og 15 GW. Av dette utgjør kjernekraft 1,1 GW og gass 2,6 GW. Gjennomførte og planlagte nedleggelser er 3,8 GW gass, 2,8 GW kull og 1 GW annen fossil energi¹⁰.

Sol og batterier unngår utkoblinger i Texas

Amerikanske medier skriver at så sent som i fjor måtte Electricity Reliability Council of Texas (ECROT) elleve ganger be folk spare på strømmen for å unngå rullerende utkoblinger. På tross av pågående hetebølge og nye forbrukesrekorder, har det så langt ikke kommet slike oppfordringer. Den raske utbyggingen av solkraft og batterilagring har gjort forskjellene. I tillegg bidrar godt med vind på kveldene og færre tekniske problemer med gasskraftverk. ECROT CEO Pablo Vegas sa på styremøte, ifølge Denton Record-Chronicle¹¹:

Vi har sett signifikante tilkoblinger av energilagringsressurser, solressurser og vindressurser, og noen få også innen gass. Alt dette har bidratt til færre situasjoner med energimangel.

Californias strømnett sikrer med store batterier

The Mercury News skriver at store batterier har vært en "gamechanger" for stabiliteten i strømnettet i California. For få år siden ble hundretusener rammet av strømbrudd under hetebølger. Under årets hetebølge var det ingen advarsler, ingen strømmangel og ingen oppfordringer om å spare strøm. En viktig grunn er de store batteriene som er bygget og koblet til strømnettet. CEO for California Independent System Operator (CASIO) sier om batteriene¹²:

Det har definitivt vært en gamechanger for å forbedre stabiliteten.

USAs 100-timersbatteri skal bruke jern-luft-teknologi

Den føderale regjeringen har gitt støtte til Power Up New Englands innovative 100-timers batteri. Renew Economy skriver at batteriet skal kunne levere 85 MW i 100 timer, og må dermed kunne lagre 8,5 GWh elektrisitet. Teknologien som skal brukes er jern-luft, til en tidel av kostnaden for litium-ion-batterier. Batteriene skal være særlig sikre og lette å resirkulere¹³. SINTEF skriver at metall-luft-batterier har den fordel at oksygen ikke trenger å lagres i batteriet og at de har en vesentlig høyere teoretisk energitetthet¹⁴.

Victoria med plan for 95 prosent fornybar elektrisitet

Delstatsregjeringen i Victoria, Australia har lagt frem sin plan for omlegging av energisystemet kalt 'Cheaper, Cleaner, Renewable: Our Plan for Victoria’s Electricity Future'. Victoria har gått fra 11 prosent fornybar energi i 2014 til 38 prosent i dag. Målet er 95 prosent og netto null utslipp innen 2045. Målet skal nås med utbygging av solkraft, vindkraft på land og til havs, energilagring og et sterkere strømnett. I følge planen har Victoria lavest strømpriser i Australia og fortsatt lave energikostnader er et viktig mål¹⁵.

Lang nettkø i Sør-Afrika

En stadig lengre kø av utbyggere venter på nettkapasitet i Sør-Afrika. Nick Hedley skriver på X at utbyggere av sol, vind og batterier har meldt inn behov på til sammen 134 GW134 GW tilsvarer 3,4 ganger Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no)., men at manglende nett i landet gjør at mange av prosjektene ikke kan realiseres¹⁶.

South Africa’s renewable energy project pipeline has surged to 134 gigawatts.

Includes 56GW of solar PV, 29GW of wind, 6.5GW of standalone battery storage, & hybrid installations.

Grid constraints will prevent a large share of projects, particularly in the west, from happening. pic.twitter.com/iULubJuwms
— Nick Hedley (@nickhedley) August 19, 2024

Flere prosjekter for rent drivstoff er kansellert, men enda flere nye er lansert

BloombergNEF skriver at omfanget av nylanserte prosjekter for klimavennlig drivstoff overstiger omfanget av de som er kansellert, utsatt eller reversert¹⁷.

The landscape for producing #RenewableFuels is shifting.

A number of firms have either abandoned, paused or reversed renewable projects, the vast majority using #hydroprocessing.

🔗 Read more: https://t.co/4FZTT02cZZ pic.twitter.com/9ysVBeNdb5
— BloombergNEF (@BloombergNEF) August 23, 2024

Starter bygging av hydrogeninfrastruktur i Hamburg

Byggingen av infrastruktur for hydrogen har startet opp i Hamburg i Tyskland. Ifølge Hamburg News skal Hamburg Green Hydrogen Hub og HH-WIN-rørnettet starte drift i 2027. Rørnettet skal koble produsenter og forbrukere av hydrogen sammen og muliggjøre import av hydrogen til Tyskland¹⁸.

Billigere og mer miljøvennlig litium

Forskere ved Stanford University har utviklet en måte å utvinne litium fra saltlake som skal være 40 prosent billigere og mer miljøvennlig enn dagens mest bruke utvinningsmetoder. Ifølge StanfordReport skal metoden også kunne bidra til mer pålitelige forsyninger til industri som trenger litium til det grønne skiftet¹⁹.

AAPowerLink har fått første miljøtillatelse

Det som Bloomberg omtaler som et av verdens mest ambisiøse fornybarprosjekt, Australia-Asia Power Link, har fått miljøtillatelse for første fase av prosjektet fra australske myndigheter. Målet er å bygge ut 20 GW20 GW tilsvarer 50 prosent av Norges samlede installerte kapasitet i 2023 (energifaktanorge.no). australsk solkraft. Av dette vil 1,75 GW forsyne Singapore via en 4 300 km lang sjøkabel. Prosjektet, drevet blant annet av den australske milliardæren Mike Cannon-Brookes, ventes å kreve investeringer på 213 mrd. kr.Valutakurs per 1. juli 2024.²⁰.

Oakland første helelektriske skolebusser - og V2G

Electrec skriver at Oakland, Californa er USAs første skoledistrikt med bare elektriske skolebusser. Kanskje vel så interessant er at prosjektet har tatt i bruk vehicle-to-grid-teknologi (V2G). Det betyr at batteriene i bussene ved behov kan sende strøm tilbake til strømnettet for å kutte kostnader og for å avhjelpe situasjoner med knapphet²¹.

Kilder